Om dere er usikre på om dere skal utsette konserten dere hadde planlagt denne høsten eller ikke er det lurt å sette opp to alternetive budsjetter før dere tar avgjørelsen;
Ett der dere regner med at forestillingen spilles som planlagt og ett for en eventuell utsettelse.
Alt 1 – Spille i høst: Gjør justeringer i det budsjettet dere allerede har:
🔅Hvor store billettinntekter kan dere regne med gitt de nye reguleringene rundt avstand?
🔅Klarer dere å fylle salen så mye som disse reglene tillater eller er folk nå litt engstelige for å gå på konsert slik at billettinntektene derfor må reduseres enda mer?
🔅Inntektene fra kafesalg, programsalg osv må justeres i forhold til det lavere publikumstallet.
🔅Skal dere budsjettere med høyere kostnader til hygienetiltak; Såpe, antibac, ekstra rengjøring etc?
🔅Må dere å ha flere mygger, rekvisitter osv enn planlagt fordi dere ikke vil kunne dele på disse tingene?
Alt 2 – Utsettelse. De samme postene som i alt 1, men med noen justeringer:
🔅Publikumstallet kan antakelig settes høyere. Hvor mye høyere kommer an på hvor lang utsettelse det er snakk om.
🔅Evt reduksjon i de ekstra kostnadene som ble lagt til vedr hygienetiltak, mygger og rekvisitter.
🔅Hva med avtaler med f.eks musikere, lyd- og lyspersonale og leie av konsertlokale? Kan disse endres til å gjelde på et senere tidspunkt og vil det i så fall være de samme betingelsene som gjelder?
Om avtalene ikke kan endres vil de opprinnelige avtalene utgjøre et rent tap.
Kanskje kan deler av tapet dekkes gjennom støtteordningene som er opprettet for kulturlivet, men foreløpig er det ikke kommet ordninger som gjelder for senere enn 31.august, så her ligger det en usikkerhet.
Dere må ikke nødvendigvis velge det alternativet som gir best økonomisk resultat, men det er viktig å ha et klart bilde av den økonomiske situasjonen og vite at koret har egenkapital nok til å dekke eventuelle tap.
Igjen; Selv om det finnes støtteordninger vet vi lite om hvilke ordninger som evt kommer senere i år.
Derfor er det tryggest å vite at koret har økonomi til å klare seg selv uten støtte og så heller ta et offentlig bidrag som en hyggelig bonus.