I år er det 10 år siden sceneensemblet mitt satte opp musikalen om Titanic.
Titanic var kjent som «skipet som ikke kunne synke», og dette var kanskje grunnen til at det ble tatt litt lett på beredskapsplanene. Blant annet fantes det bare livbåter til rundt halvparten av passasjerene om bord.
Da skipet gikk på et isfjell og det som ikke skulle kunne skje likevel skjedde fikk det katastrofale følger, og dette er en massiv påminnelse om hvor viktig det er med beredskapsplaner.
Og at det som ikke skal skje faktisk skjer fra tid til annen har vi jo blitt ettertrykkelig minnet om den siste tiden med corona-viruset og alle de konsekvensene det har ført til.
Slike ting er det jo vanskelig – for ikke å si umulig – å forberede seg på.
Men i litt mindre målestokk kan vi gjøre mye for å forberede oss på uhell som kan inntreffe slik at forestillinger og opptredener kan gjennomføres på en god måte.
Alt er selvfølgelig ikke like katastrofalt.
Om en av solistene blir syk og ikke kan stille er det ergerlig, og det er fint å ha en understudy som kan steppe inn.
Men om det skulle begynne å brenne i konsertlokalet er det ikke bare ergerlig, og det er helt essensielt å ha en evakuerings- og varslingsplan på plass og at alle vet hva de skal gjøre!
Ikke ta lett på katastrofeplanleggingen. Lag en evakueringsplan og gjennomfør gjerne en brannøvelse om det er mulig.
Ingenting er bedre om det skulle vise seg å være «bortkastet arbeid» og du ikke får bruk for planen!